Generelt om sikkerhet
Når kapitalanskaffelse skjer i form av lån, kan låntakeren stille ulike former for sikkerhet for lånet, noe som ikke er mulig ved emisjon av preferanseaksjer. Lånene som markedsføres er ofte ansvarlige lån, dvs. at långiverne har sikkerhet som kommer etter banklån i prioriteringsrekkefølge.
Sikkerheten for lånene består ofte av at eiendom er pantsatt eller at noen kausjonerer for lånet. Å pantsette eiendom innebærer at låntakeren overdrar eller pantsetter eiendom til långiveren, og hvis låntakeren ikke kan tilbakebetale lånet, kan långiveren senere selge eiendommen. Under følger de vanligste formene for sikkerhet som forekommer ved lån som markedsføres via Tessin.
Pant i fast eiendom
Pant i fast eiendom innebærer at eiendommens eier søker om pant i eiendommen og får et pantebrev som bevis for pantet, og pantebrevet overleveres deretter til långiveren som sikkerhet. Hvert pantebrev har en såkalt «prioritet», dvs. hvilken del av eiendommens verdi pantebrevet gjelder. Hvis lånet ikke betales tilbake, kan panten realiseres. Det innebærer at eiendommen utpantes av den svenske Namsmannen, som selger den på tvangsauksjon.
Sekundærpant
Å få sekundærpant i eksisterende pantebrev innebærer at pantebrevet allerede er pantsatt til en annen långiver. Sekundærpant kan representere en bedre sikkerhet enn å ta ut nye pantebrev med dårligere prioritet dersom det pantsatte pantebrevet ikke er fullt belånt. Hvis f.eks. den første långiveren har et pantebrev på 930 000 euro med prioritet 0–930 000 euro, men gjelden er nedbetalt til 465 000 euro, finnes det et mellomlegg på 465 000 euro som kan pantsettes til en ny långiver.
Pantsetting av gjeldsbevis til borettslag
Prosjekteiere bygger ofte en eiendom for så å selge det ferdige bygget til et borettslag. Kjøpet finansieres ofte med banklån og medlemsinnskudd i borettslaget, som utbetales når bygget er ferdig. Borettslaget kan ikke betale på forskudd og utsteder derfor i stedet et gjeldsbevis (gjeldsbrev) – et løfte om at prosjekteieren kommer til å få betalt når banklånet og medlemsinnskuddene er mottatt. Hvis prosjekteieren ikke tilbakebetaler lånet, kan långiveren selge gjeldsbeviset eller innkassere beløpet som borettslaget skal betale til prosjekteieren når bygget er ferdigstilt.
Aksjepant
Aksjepant innebærer at aksjene i et selskap tas i pant som sikkerhet for et lån. Hvis f.eks. et morselskap tar opp et lån og det finnes eiendeler av verdi i datterselskapet, kan aksjene i datterselskapet pantsettes. Hvis låntakeren ikke betaler lånet, kan långiveren overta aksjene i datterselskapet og på denne måten få sikkerhet for lånet. Ved insolvens kan aksjepant imidlertid ha en høyst begrenset økonomisk verdi, ettersom långivere med pant i eiendommen, dvs. banken, prioriteres.
Kausjon
De viktigste formene for kausjon er enkel kausjon og selvskyldnerkausjon. Ved enkel kausjon kan långiveren bare henvende seg til den som har kausjonert for låntakeren etter at långiveren har forsøkt å få betalt i form av tvangsinndriving. Selvskyldnerkausjon, en kausjon "som for egen gjeld", innebærer at kausjonisten har samme posisjon som låntakeren når det gjelder ansvaret for å tilbakebetale lånet, dvs. at långiveren kan henvende seg til den av låntakeren og kausjonisten som har penger.
Avtalepant i løsøre, driftstilbehør eller varelager
Avtalepant er i dette tilfellet en type sikkerhet i de løse eiendelene i et selskap, dvs. andre eiendeler enn eiendom, penger og aksjer. Et bestemt beløp av virksomhetens eiendeler blir da innskrevet av det svenske Bolagsverket og låntakeren mottar et bevis på dette i form av en generalpant som pantsettes til långiveren. Den pantsatte eiendommen er ikke bestemt, men i stedet pantsettes verdien av låntakerens generelle eiendomsmasse slik den ser ut fra tid til annen.