Så fungerar riskklassificeringsmodellen
FCG Risk & Compliance AB har på oppdrag fra Tessin utarbeidet en risikoklassifiseringsmodell for å kunne gi investoren et inntrykk av det enkelte prosjektet og dets risikoprofil sammenlignet med andre prosjekter som markedsføres på plattformen.
Om risikoklassifiseringsmodeller
Risikoklassifiseringsmodeller er en samlebetegnelse på ulike typer metoder som har som formål å gi en samlet vurdering av et forventet fremtidig utfall. De fungerer som et verktøy for å gjøre det enklere å foreta konsekvente vurderinger, i og med at underliggende informasjon alltid vurderes på samme måte. En risikoklassifiseringsmodell er imidlertid aldri en reell fasit, den er heller en samlet risikoindikasjon og et hjelpemiddel for å underbygge en beslutning. Et prosjekt med god risikoklassifisering kan gå konkurs, på samme måte som et prosjekt med dårligere risikoklassifisering ikke behøver å gjøre det.
Modellen bygger på referanseprosjekter fra Tessin og tar altså ikke hensyn til andre investeringsalternativer som investoren kan benytte utenfor Tessins plattform. Risikoskalaen kan derfor ikke sammenlignes med andre investeringsalternativer.
Metode og risikoskala
Valg av metode for risikoklassifisering avhenger av en rekke faktorer, som tilgang til historiske data og historiske konkurser. På grunn av mangel på relevante historiske data er denne modellen bygget opp som en såkalt ekspertmodell. En ekspertmodell tar utgangspunkt i ekspertvurderinger, og sakkyndiges erfaringer fra tidligere gjennomførte prosjekter danner grunnlaget for modellen.
Risikoskalaen presenteres som fire bokstaver, der A betyr lavest risiko mens C er høyest. Risikoklasse D representerer prosjekter som ikke er aktuelle for investering, og som får avslag umiddelbart. Årsaker til umiddelbart avslag kan være kjennskap til bedrageri/annen grov økonomisk kriminalitet hos styreleder eller manglende interne rutiner i forbindelse med tidligere kapitalreisinger hos Tessin.
Risikoskala
Et prosjekts verdi på risikoskalaen bestemmes ved at risikoklassifiseringsmodellen genererer en skåringsverdi mellom 1 og 100, som deretter regnes om til en risikoklasse (A–C). Risikoklassifiseringsmodellen består av flere risikofaktorer og prioriteres i følgende rekkefølge:
Underliggende sikkerhet
Motpart
Kapitalstruktur
Prosjektstadium
Investeringens løpetid
Underliggende sikkerhet blir tillagt størst vekt i Modellen (listen over), noe som indikerer at den antas å være den største risikodriveren. Hver risikofaktor består av en eller flere variabler som summeres og vektes sammen for å få et delpoeng per risikofaktor.
Skåringsverdi = 0,45 * Underliggende sikkerhet + 0,25 * Motpart + 0,15 * Kapitalstruktur + 0,10 * Prosjektstadium + 0,05 * Investeringens løpetid * 100
Skåringsverdien for et prosjekt beregnes deretter ved hjelp av formelen over, som inneholder risikofaktorene som er valgt ut pluss den vektingen den respektive risikofaktoren har. Risikofaktorene som anses å ha størst påvirkning på risikoen, får dermed høyest vekting i modellen.
Risikoklasse A: Skåringsverdi 71–100
Risikoklasse B: Skåringsverdi 66–70
Risikoklasse C: Skåringsverdi under 66
Last ned en mer inngående beskrivelse av risikoklassifiseringsmodellen.
Bruk av og tillit til risikoklassifiseringsmodellen skjer helt på egen risiko. Investoren bør alltid danne seg sin egen oppfatning av risikoene i det enkelte prosjektet. Risikoklassifiseringsmodellen er helt og holdent komparativ og tar ikke sikte på å speile det enkelte prosjektets risikonivå i absolutte tall. Risikoklassifiseringen gjør verken krav på å ta hensyn til alle relevante omstendigheter eller å gi en korrekt vekting av risikofaktorene. Verken FCG Risk & Compliance AB eller Tessin Nordic AB tar noe som helst ansvar for direkte eller indirekte kostnader, tap eller uteblitt fortjeneste som direkte eller indirekte kan tilskrives (a) at investoren har satt sin lit til risikoklassifiseringsmodellen og/eller (b) investeringen i ett eller flere prosjekter.